Urologi og bekkenbunnssykdommer

Steinar Hunskår startet sin forskningsgruppe med temaet urininkontinens før 1990. Forskningstemaene og metodene var litt ulike de første årene. Tusenårsskiftet markerte en tydelig endring i metodevalg og forskningskvalitet. Forskningsgruppen fikk innpass med inkontinensspørsmål i to store befolkningsundersøkelser, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Hordalandsundersøkelsen (HUSK). Epidemiologi ble hovedmetoden de neste tjue årene. Totalt sett er det publisert mer enn 100 originalartikler fra inkontinensfeltet og 14 personer har disputert i årene 1995–2020.

Data fra mer enn 30 000 kvinner i HUNT kunne kobles mot Medisinsk fødselsregister og senere Den norske mor-barn-undersøkelsen. Det ble gitt støtte til et større NFR-prosjekt, og artikler fra det som ble kalt EPINCONT-prosjektet ble publisert i New England Journal of Medicine (inkontinens og fødsler) og BMJ (inkontinens og arvelighet) (se referanseliste). Resultatene ble verdenskjente, bergensgruppen fikk internasjonal anerkjennelse og artiklene referert til som standardartikler på området. Guri Rørtveit har senere ledet to prosjekter med internasjonalt samarbeid, om vaginal prolaps (California, USA) og urininkontinens blant kvinner i Etiopia.

Hordalandsundersøkelsen er en observasjonsstudie der en kohort på mer enn 2000 kvinner er blitt fulgt siden 1997 med spørreskjema hvert andre år. Den pågår fortsatt, med ulike tema innen kvinnesykdommer, spesielt urininkontinens og klimakteriet.

Søvn, døgnrytme og mental helse

En annen svært produktiv gruppe, ledet av Bjorvatn, har hovedfokus på søvn og søvnproblemer. Gruppen har gjennomført randomiserte kontrollerte studier på ikke-medikamentell behandling av insomni og melatonin/lysterapi av døgnrytmelidelser. Det har vært forsket spesifikt på søvn og søvnproblemer hos barn, ungdom og eldre. I tillegg har gruppen fokusert på epidemiologiske studier av ulike aspekter ved søvnproblemer. Gruppen har fått støtte fra Helse Vest, NFR, UiB, Nordforsk og oljeindustrien til å studere søvn og helse-effekter av skiftarbeid. Bjorvatn, Siri Waage og medarbeidere har blant annet fulgt en gruppe sykepleiere med årlige spørreundersøkelser i over 10 år med tanke på konsekvenser av å jobbe skift.

Bjorvatn og medarbeidere har i tillegg en rekke publikasjoner relatert til angst/depresjon, utmattelse og sykefravær. Han har vært opptatt av samarbeid på tvers av institutter og fakulteter, og han har også etablert et stort internasjonalt nettverk. Samarbeidet har vært spesielt fruktbart med forskere fra Det psykologiske fakultet og Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (www.sovno.no) ved Haukeland universitetssjukehus, hvor Bjorvatn er leder. Bjorvatn har publisert over 240 originalartikler og veiledet 8 ph.d.-kandidater utgått fra IGS.

Eldre- og sykehjemsmedisin

Erfaringer som sykehjemslege har inspirert Sabine Ruths til å bygge opp forskningen innen feltet eldrehelse. Legemiddelbehandling i sykehjem var hovedtemaet de første årene, eksempelvis «Bergen district nursing home (BEDNURS)-study. Epidemiologiske, kvalitative og intervensjonelle metoder ble kombinert for å undersøke omfang, kvalitet og konsekvenser av legemiddelbruk, og forskningen resulterte i fire doktoravhandlinger. Systematisk legemiddelgjennomgang ble brukt i forskning for første gang i Norge, dette ble senere innlemmet i Nasjonal helse og omsorgsplan (2011–2015).

Et annet viktig forskningstema er smerter og søvn hos sykehjemspasienter med demens, med fokus på ikke-medikamentell behandling, metodeutvikling og effektforskning. Bjorvatn og Husebø har vært involvert i tre doktorgradsprosjekter. Et tredje forskningstema handler om livets slutt i sykehjem og hos hjemmeboende. Legens rolle, pasienters ønsker og bruk av helsetjenester er belyst i tre ph.d.-prosjekter, ledet av Margrethe Schaufel, Ruths, Malterud og Hunskår. Med støtte fra den nasjonale forskerskolen i allmennmedisin, NAFALM, gjennomførte stipendiatene studieopphold i Australia, Nederland og USA.

Allmennmedisinsk forskning på eldrefeltet har resultert i rundt 60 originalartikler og ti doktoravhandlinger.

Infeksjonssykdommer

Samarbeid, fleksibilitet og lokal forankring har vært sentralt for at våre forskningsmiljø er blitt ledende på utbruddsforskning. Det begynte med Giardia-utbruddet i Bergen i 2004, der man kartla utbruddet ved to legesentre og etablerte et godt samarbeid med infeksjonsleger ved UiB/Helse Bergen. Giardia-pasientene ble fulgt opp i 10 år etter utbruddet med hensyn til irritabel tarm syndrom og kronisk utmattelse. Kompetansen som ble opparbeidet, har blitt utnyttet i senere utbrudd.

Da pandemien med H1N1 influensa-virus («svineinfluensa») i 2009 nådde Norge, kartla gruppen omfanget på et utvalg fastlegekontor i Bergen, og register-data ble brukt for å studere legesøkning nasjonalt hos fastleger og legevakt. Erfaringene ble brukt i et nytt registerprosjekt, «Antibiotikabruk og infeksjoner i primærhelsetjenesten i Norge» (APRINOR), om bruken av antibiotika ved gastroenteritter, urinveisinfeksjoner og luftveisinfeksjoner.

Da et stort utbrudd med Campylobacter-infeksjon rammet Askøy i 2019, ble det gjennomført en omfattende datainnsamling under utbruddet og 3, 7 og 12 måneder senere. Siden 2020 er gruppen involvert i flere prosjekter knyttet til koronapandemien, blant annet kartlegging av et lokalt utbrudd av Covid-19 i Ulvik i januar 2021 og analyser av nasjonale data fra primærhelsetjenesten i samarbeid med AFE, NORCE og Folkehelseinstituttet.

Infeksjonsgruppen består av forskere fra IGS og AFE og ledes av Guri Rørtveit. Forskningen har resultert i en lang rekke publikasjoner og en serie doktorgrader.

Migrasjonshelse

Motivert av egne erfaringer som fastlege, ble Esperanza Diaz nysgjerrig på hvordan innvandrerbakgrunn hos legen og/eller pasienten spilte inn på legekontoret. Først undersøkte hun og Hjørleifsson erfaringer blant leger med innvandrerbakgrunn. I 2008 satte Diaz i gang registerbaserte studier, der bl.a. Hunskår, Sandvik og Ruths bidro for å beskrive helsen blant innvandrere i Norge. Prosjektet har resultert i rundt 30 publikasjoner.

Etter hvert ble behovet tydelig for bedre helsetjenester for enkelte grupper. Et prosjekt om cervixcytologi-screening blant innvandrerkvinner ble finansiert av Kreftforeningen, og resulterte i den første doktorgraden innen migrasjonshelse i Bergen (Kathy Møen). Et stort prosjekt om helseforhold hos syriske flyktninger ble finansiert av Forskningsrådet (2017–2021), og ble nylig avsluttet med tre doktoravhandlinger. NFR har støttet en videreføring av prosjektet med 12 millioner kroner for årene 2021–2025. Diaz er prosjektleder og Lars Thore Fadnes deltar på begge NFR-prosjektene.

Bruk av primærhelsetjenester

Allmennmedisinmiljøet har benyttet koblete data fra nasjonale helse-, velferds- og populasjonsregistre, og bygget opp god kompetanse på registerstudier. Det er særlig Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR), Reseptregisteret, Forløpsdatabasen-trygd, Folkeregisteret og Utdanningsdatabasen som brukes for å studere bruken av primærhelsetjenestene og forhold som ulikhet.

Forskningsgruppen for helsetjenesteforskning (HELFO) ved Sturla Gjesdal og Øystein Hetlevik belyste fastlegetjenester og sykefravær relatert til psykiske og muskelskjelett-plager, samt langtidsforløp hos pasienter etter et rehabiliteringsopphold. Andre grupper har forsket på legesøkning og legemiddelbruk blant innvandrere (Diaz og andre), bruken av antibiotika ved vanlige infeksjoner (Rørtveit, Knut-Arne Wensaas, Knut Eirik Eliassen, Ingrid Rebnord med flere), sykefravær blant skiftarbeidere (Bjorvatn og medarbeidere), bruken av kommunal legevakt og innleggelser (Hunskår, Zakariassen og andre) og depresjonsomsorg i allmennpraksis (Ruths, Hetlevik, Hjørleifsson og flere).

Helsefremmende arbeid

Effekter av helsefremmende arbeid ved de kommunale frisklivssentralene ble undersøkt i en kontrollert studie finansiert av NFR (2014–2018) og som ble ledet av Eivind Meland og Thomas Mildestvedt. Meland har over mange år deltatt i et folkehelseprosjekt blant ungdom i Sogn og Fjordane, og Mildestvedt leder nå et prosjekt om samlivsproblemer på fastlegekontoret.

Medisinsk kunnskapssyn og terapeutisk teori

Det allmennmedisinske miljøet i Bergen har en sterk tradisjon for teoriutvikling og kritisk refleksjon rundt medisinens kunnskapstradisjoner og selvforståelse, ofte med en fagkritisk vinkling solid forankret i kliniske praksiserfaringer, kombinert med innsikt fra filosofi og samfunnsfag. Kirsti Malterud er en pioner i feltet og har gjennom mange publikasjoner bidratt til å gjøre kvalitativ forskning stueren i medisinen, og utviklet egne metoder som gjennom artikler og bøker har fått stor utbredelse. Tematisk har Malterud satt lys på marginaliserte og lavstatusgrupper blant pasientene, som homofile og lesbiske, og personer med uforklarte medisinske symptomer, som kronisk utmattelsessyndrom.

Schei har arbeidet med å beskrive legerollens makt, ansvar og terapeutiske muligheter, med inspirasjon fra nærhetsetikk og dydsetikk. De senere årene har han særlig forsket på dannelse av profesjonell identitet i legeutdanningen.

Undervisningsforskning

Anders Bærheim og kollegaer har drevet følgeforskning på innovative undervisningstiltak, blant annet på undervisning av pasientsentrert medisin og læring i tverrprofesjonelle grupper (Senter for tverrprofesjonell samarbeidslæring, TVEPS). En nasjonal gruppe ledet fra UiO (EKKO) med Bærheim som deltaker fra Bergen, har gjennom 15 år drevet forskning på kommunikasjon med stor produktivitet. Schei har sammen med kanadiske kollegaer skrevet om mentorordninger for medisinstudenter, og om refleksjon i medisinsk utdanning.

Prosjektet «Flere praksisplasser og bedre veiledning for medisinstudenter på fastlegekontorene (FRONESIS)» har som formål at medisinutdanningene i Norge har et tilstrekkelig antall praksisplasser i primærhelsetjenesten, med god kvalitet og kompetente praksisveiledere. Følgeforskning skal undersøke effektene av tiltakene, og det skal utvikles en nasjonal praksisveilederutdanning. Prosjektet startet opp i 2021 og har et budsjett på 18 millioner kroner, hvorav 10 millioner fra DIKU. Hunskår er prosjektleder, og Gunnar Bondevik og Schei deltar i prosjektgruppen.

Felles allmennmedisinsk forsking i Bergen – FAMFIB

Initiert av Bjorvatn har allmennmedisinmiljøet gjennomført 1–2 årlige felles prosjekter siden 2014. Hensikten er å fremme samhold og samarbeid innad i fagområdet. Datainnsamlingen er basert på et enkelt spørreskjema som fylles ut av pasienter eller fastleger, og gjennomføres av medisinstudenter i 11. semester i praksisperioden i allmennmedisin. På omgang lager FAM-ansatte ny protokoll og spørreskjema for hvert studieår. Studentene får på denne måten lære om hvordan forskning kan skje, kanskje rekrutteres nye forskere, og de får bidra til vitenskapelige publikasjoner. Publikasjoner basert på FAMFIB-prosjektene er oppført i litteraturlisten.